Den lille fisken rognkjeks brukes til avlusing av laks. Fredrik Staven i Aqua Kompetanse forsker på hvordan rognkjeksen finner seg til rette i ei merd full av laks.
– Rognkjeks brukes preventivt i laksemerder for å holde lusenivået nede. Det er både mer skånsomt og mer miljøvennlig enn mekanisk avlusing eller medikamenter, forteller Fredrik, som er doktorgradsstipendiat og fagleder ved FoU-avdelingen i Aqua Kompetanse.
Helt siden de første forsøkene med å bruke rognkjeks som lusespisere, har man sett at den lille fisken bidrar til å løse et stort problem med lakselus på oppdrettsfisk. 
Men oppdrettsnæringen har ikke god nok kunnskap verken om hvordan rognkjeksen venner seg til livet i ei laksemerd, eller om hvordan vi ivaretar helsa til rognkjeksen best mulig. Det håper Fredrik å finne flere svar på.
– Det gjøres mye bra og spennende forskning på rognkjeks i Norge, og det er et godt samarbeid mellom aktørene, forteller Fredrik. – Som med alle som driver med næring, er det rom for forbedringer også i oppdrettsnæringen, og vi håper forskningsresultatene kan være et bidrag til dette.
Fisk som spiser lus
Rognkjeks oppdrettes i anlegg hvor den klekkes og fôres inntil de er leveringsklare. Deretter flyttes rognkjeksen ut i laksemerdene.
Forskningsprosjektet til Fredrik handler om interaksjon mellom fisk og skal blant annet se på hvordan rognkjeksen venner seg til livet i laksemerda.
– Jeg skal også se på dyrevelferds-aspektet ved å bruke rognkjeks som lusespiser. Vi vet at det er utfordringer ved bruk av rensefisk, fordi mye av rognkjeksa dør eller forsvinner i løpet av produksjonsperioden for laksen, forteller han.
Som en del av doktorgraden, utføres det forsøk hvor rognkjeks flyttes over i forsøkskar med laks. Her utsettes den for ulike sanseinntrykk, blant annet hvordan den reagerer på lukten og synet av laks. Hensikten er å kartlegge hvordan rognkjeksen påvirkes.
Rognkjeksa greier seg bra
Også for et par år siden gjennomførte Fredrik forsøk med rognkjeks for å finne ut hvordan de påvirkes av å flyttes fra settefiskanlegg til fullskala oppdrettsanlegg med tusenvis av laks svømmende rundt seg. Den gang var resultatene tydelige; Når rognkjeksen kommer fra settefiskanlegget, har de høy stressrespons. Etter at rognkjeksen har vært i kontakt med laks en måneds tid, var atferden endret og stressresponsen redusert. 
Det er for tidlig å dra konklusjoner i forsøkene Fredrik gjennomfører nå, men enn så lenge ser det ut til at rognkjeksen ser ut til å klare overgangen til å bli lusespiser på laksen bra.
– Som med mennesker, er det forskjeller blant rognkjeksen også, sier Fredrik. – I en avlssammenheng er det noen egenskaper som er mer interessante å avle på enn andre, og det håper jeg å finne ut mer om.
Fredrik skal levere doktorgradsoppgaven sin om 3 år. Den er et samarbeid mellom Aqua Kompetanse, Nord universitet og Norges forskningsråd.
Aqua Kompetanse utfører alle typer undersøkelser tilknyttet marint miljø og oppdrett. Vi driver blant annet uavhengig forskning som flere aktører kan nyttegjøre seg, deriblant oppdrettsnæringen.