Effekt – leppefisk og rognkjeks
Det er funnet svært stor variasjon i antall lus i magen hos rensefisk basert på mageprøver samlet i laksemerder langs norskekysten. De fleste rensefisk har 0 lus, mens noen få rensefisk har svært mange lus. For leppefisk har vi foreløpig for få observasjoner til å kunne trekke noen sikre konklusjoner, men det virker å være samsvar med tidligere modeller utviklet i FHF-LUSEKONTROLL. For rognkjeks derimot har vi mageprøver fra 26.000 fisk. I gjennomsnitt er det 0,19 lakselus per rognkjeks. Hvis vi antar at fordøyelsestid for lus hos rognkjeks er 1 døgn ved en sjøtemperatur på 9 grader, vil det utgjøre 0,19 lus per rognkjeks per døgn ved denne temperaturen. Dette tilsvarer at 19 % av lusepopulasjonen dør ved 10 % innblanding av rognkjeks og 0,1 lus (sum voksne+preadulte) per laks. Systematisk gjennomgang av tilgjengelige data (publisert, rapporter, pers. medd.) viser tydelig at rognkjeks beiter på lakselus og skottelus og kan redusere lusebyrden betydelig i lakseoppdrett. Det er mulig å forbedre lusebeiting av rognkjeks ved hjelp av levende fôrkondisjonering før sjømerdoverføring og med selektiv avl. Data tyder på at lusebeiting av rognkjeks er størrelsesavhengig og beiteeffekten er lav for rognkjeks større enn 200-250 g. Observasjoner fra storskala oppdrett av laks i åpne havmerder i Norge, på Island, på Færøyene, og i Skottland tyder også på at rognkjeks kan være effektive for å senke nivåer av lakselus på laks.

Velferd - rognkjeks
Resultater fra oppfølgning av rognkjeksens velferdsstatus, miljøbetingelser og produksjonsforhold ved 12 lokaliteter i Midt-Norge i perioden vår 2019-høst 2021 tyder på at velferdsstatusen hos rognkjeks utviklet seg negativt etter utsatt i merd. Mens ny-utsatt rognkjeks hadde god velferd, hadde en stor andel rognkjeks tydelig redusert velferd etter 6-7 måneder i sjø. Den negative utviklingen var mest sannsynlig grunnet en kombinasjon av ulike faktorer, men resultatene tyder på at mekanisk avlusing var en viktig negativ faktor. Alvorlige utvendige skader ble observert i etterkant av mekanisk avlusning. Sammenstilling av individbaserte data for lusebeite-effektivitet og overordnet velferdsscore viser at individer med tydelig eller alvorlig redusert velferdsstatus ikke spiser lus.

Velferd – leppefisk
Resultatene fra analysene av sannsynlighet for skade og sannsynlighet for alvorlig skade viste begge en økning over tid etter første helsekontroll med velferdsvurdering. Datatilfanget i velferdsundersøkelsene blant villfanget leppefisk var relativt begrenset, slik at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner om hvilke påvirkningsfaktorer som bidrar til skadeutvikling på leppefisken.

Luseskjørt
Prosjektet omfatter en beskrivelse av praktisk bruk av luseskjørt, basert på intervjuer av et bredt utvalg av deltagere fra oppdrettsnæringen og dens leverandører samt et studium av tilgjengelig litteratur. Materialet er bearbeidet av en arbeidsgruppe, og det er avdekket viktige funn som er av betydning for god bruk av luseskjørt. Resultatene er gruppert innenfor kategoriene strategiske forhold, driftsmessige forhold, eksponering og miljøforhold, fiskehelse og effekt. De omfatter dermed både ytre og indre faktorer som er av betydning for hvilken effekt som kan hentes ut av teknologien, alene eller i kombinasjon med andre forebyggende metoder mot lakselus.

Storskala testing av effekt hos rensefisk med og uten CFC
For å sammenligne lakselusinfeksjonsnivåer i kommersielle polarsirkelmerder utstyrt med Gifas Closed Fish Cage System (CFC) i nærvær eller fravær av rognkjeks og sammenlignet vekstytelse og helse av rognkjeks fôret med fôrblokker eller pelletert fôr, var seks 90 m polarsirkelmerder som inneholdt ca. 150 000 atlantisk laks med en gjennomsnittlig vekt på 500 g utstyrt med CFC-systemer. Det var en klar forskjell i luseangrep mellom behandlingene. Merder med rognkjeks fôret med fôrblokker hadde lavere nivåer av pre-voksen og moden hunnlus sammenlignet med merder med rognkjeks fôret på pellet og merder uten rognkjeks til stede. Bruk av fôrblokker som vedlikeholdsfôr kan forbedre lusebeiteeffekten av rognkjeks. Mer langvarige studier er nødvendig for å fullt ut belyse dette potensialet.

Fremtidige FoU behov
Det er et generelt behov for flere case-studier, særlig fra lokaliteter som har god erfaring med rensefisk og/eller luseskjørt som forebyggende metoder. Det er også behov for flere langsiktige studier i storskala, da det er et stort antall parametere som påvirker bruken av rensefisk og luseskjørt. Det kan være komplisert å estimere effekten av forbyggende metoder hvis man ikke kan sammenligne merder med og uten bruk av disse metoder. En mer omfattende rapportering fra oppdretterne med systematisk registrering av bruk av rensefisk og luseskjørt vil kunne være en interessant mulighet for å kunne sammenligne lusenivåene ved alle lokalitetene som bruker forbyggende metoder i ulike grad.