Dødelighet og tap – settefisk rognkjeks

I dag er bruken av rognkjeks som en biologisk avluser svært vanlig i norsk lakseoppdrett, og den blir i all hovedsak produsert i settefiskanlegg. Det er imidlertid svært lite systematisk dokumentasjon på velferd og overlevelse av rognkjeks i settefiskfasen, samt hvilke faktorer som har størst påvirkning på dødelighet. I denne studien har man samlet inn datamateriale fra 4 settefiskanlegg for å undersøke hvilke faktorer som gir størst utslag på dødelighet hos rognkjeks i settefiskfasen. I denne studien var total registrert dødelighet i snitt 13,5 % og andel destruert fisk i snitt 18,2 % i løpet av en produksjon. Årsaken til destruering ble dessverre ikke registrert, noe som vanskeliggjorde tolkningen av innsamlede dødelighetstall. Identifisering av de viktigste dødsårsakene var svært utfordrende på grunn av mangel på systematisk registrering av biologiske parametere og miljøparametere. Finneråte var den hyppigst registrerte årsaken til dødelighet, men det var uklart hvilke faktorer som ga finneråte. Det ble påvist infeksjonssykdom hos 6 av 12 fiskegrupper. Ved infeksjon av patogenene Tenacibaculum sp. og Lumpus coronavirus ble det observert høy dødelighet. Denne studien fremhever at det er et stort behov for å iverksette standardisert oppfølging av rognkjeks i settefiskfasen med registrering av miljøfaktorer og kategorisering av underliggende dødelighetsårsaker for å kunne identifisere riktige tiltak for bedre overlevelse og velferd.

Transport – settefisk rognkjeks og berggylt

Berggylt
Dødeligheten etter transport mellom yngelanlegg og påvekst anlegg på land var på samme nivå som tidligere rapportert ved transport og utsetting i sjø. Forholdet mellom fiskestørrelse ved transport og dødelighet 25 dager etter transport tyder på at transporter av fisk over 2.2 g gir en betydelig bedre overlevelse. Det ble ikke dokumentert noen effekter av AQUI-S® behandling 25 dager etter behandling noe som indikerer at de førhøyede stressnivåene som oppstår ved bruk av dette sedasjonsmiddelet under transport hverken har negative eller positive konsekvenser for fisken. Dette reiser også spørsmål om effekten av AQUI-S® som et middel for å redusere transportstress.

Rognkjeks
Som hos berggylt, så resulterer transport i en generell økning i plasma kortisol. Sedasjon med AQUI-S® induserer førhøyede kortisol nivåer hos fisken. Kontrollerte forsøk der stress responsen til ulike transportforhold ble målt viste at rognkjeks tolererer moderat variasjon i fiskestørrelse (30-60 g), oksygen metning (100-150 %), temperatur (8-12°C) og transporttid (8-20 t), men at fisketettheter ved transport på 60 kg m-3 resulterte i høyre plasma kortisol nivåer en 30 kg m-3.

Dødelighet og tap – settefisk berggylt
Kommersiell produksjon av berggylt i Norge startet 2009 Det er nå 16 produsenter (2022) spredt langs kysten fra Agder til Møre. Årlig produksjon har vært varierende. I 2021 ble det produsert ca 2,6 millioner berggylt. Denne rapporten baseres på svarene fra en spørreundersøkelse fra 7 av produsentene. Fysiske forhold som karstørrelse, temperatur og lysregime beskrives for hvert av produksjonstrinnene (stamfisk, klekkeri, startforing, tørrfôrtilvenning og påvekst). Vi samlet opplysninger om larve-/yngeltetthet, fôringsregime, rutiner og renholdsprosedyrer gjennom hele produksjonen, samt informasjon om flytting og sortering. Rapporterte utfordringer var problemer med å få korrekte tall på egg og larver i starten, og dermed vanskelig å tallfeste dødeligheten, Dette vanskeliggjør videre produksjonsplanlegging. Senere i produksjonen gir finneslitasje, deformiteter og spredning i vekst størst utfordringer.

Dødelighet og tap hos rensefisk etter utsett i sjø
Dokumentasjon av dødelighet og dødelighetsårsaker hos rensefisk etter utsett i oppdrettsanlegg er forbundet med store usikkerheter knyttet til mangel på systematiske registreringer av beholdning, miljøbetingelser og produksjonshendelser. Uregistrert tap i kommersielle anlegg var svært høyt hos de få lokalitetene som registrerte den. Det var ikke mulig å 5 identifisere hvilke faktorer som forårsaket uregistrert tap på grunn av manglende oppfølging, men i det kontrollerte forsøket ble rømming av leppefisk en åpenbar bidragsyter til tap. Den registrerte dødeligheten av rensefisk var knyttet til en kombinasjon av flere faktorer, hvor det var håndtering (AGD- behandling og avlusing) som skilte seg ut som den viktigste faktoren. Utfordringen ble også bekreftet intervjuene av oppdrettsselskapenenene indikerer at det er et stort behov for å utvikle gjenfangst- og sorteringsmetoder som ivaretar Akvakulturdriftsforskriftens §28 krav om utsortering før operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken. Sykdom va nevnt m hyppigst dødelighetsårsak, men selv om de kunne knyttes til enkelte dødelighetsepisoder i studien vår, var sykdom ikke den viktigste dødelighetsårsaken. I tillegg var det vanskelig å fastslå om sykdommene var de primære dødsårsakene, og vi mistenker at flere dødelighetsepisoder som påpekes som forårsaket av sykdommer i helsekontrollrapporter, faktisk først og fremst er forårsaket av håndtering ved mekanisk avlusing. Resultatene indikerte at selv om dødeligheten hos rognkjeks, berggylt, bergnebb og grønngylt var høy i flere anlegg, opprettholdt enkelte lokaliteter lav dødelighet gjennom hele produksjonen.

Fremtidige FoU behov
Selv om rognkjeks ofte er nevnt som en relativ enkel art å oppdrette, og enkelte settefiskanlegg klarer å opprettholde lav dødelighet og leverer mesteparten av rognkjeksen de produserer, er det et stort potensial for forbedring. Det største problemområdet som denne studien har identifisert er mangelfull registrering av velferd, dødelighet og sykdommer, samt miljøbetingelser og hendelser i settefiskfasen. Ved å avdekke underliggende årsaker kan man arbeide mer målrettet mot å identifisere de riktige tiltakene for bedre overlevelse og velferd. Dette vil være avgjørende for å kunne produsere robust rognkjeks som kan prestere godt som lusespiser i merd. For oppdrettet berggylt var rapporterte utfordringer problemer med å få korrekte tall på egg og larver i starten og dermed få tallfestet dødelighet i produksjonen. Senere i produksjonen gir finneslitasje, deformiteter og spredning i vekst størst utfordringer. Selv om flere faktorer bidrar til dødelighet hos rensefisk etter utsett i sjø, skiller håndtering seg ut som underliggende årsak til dødelighet. Rensefisken kan ikke stå i merd når laksen behandles mot lakselus. Det er derfor et stort behov for å utvikle gjenfangst- og sorteringsmetoder som ivaretar forskriftspålagte krav om utsortering før håndtering, og som ikke gir økt belastning for fisken i form av økt stress og redusert velferd. Så lenge det ikke finnes bedre metoder for gjenfangst og utsortering bør man avvikle bruk av rensefisk på lokaliteter med forhøyede lusetall som tilsier at laksen må andre metoder for avlusning ved økende lusepåslag og behov for avlusing. Følgene av håndteringsoperasjoner framstår som en av de største utfordringene for helse, velferd og overlevelse for rensefisk i sjø, og det er derfor svært viktig å jobbe videre med forbedringer på dette området.