Blodkjemi som beslutningsstøtte i akvakultur (INDIKATOR)

​Oppdrettsnæringen mangler raske, ikke-invasive metoder for beslutningsstøtte i kritiske faser av produksjonen, som for eksempel ved avgjørelser knyttet til håndteringsoperasjoner eller vurdering av om en fiskegruppe skal settes ut i sjø. Det finnes et begrenset utvalg metoder som kan benyttes til beslutningsstøtte i dag, og disse har til felles at de krever avliving av fisken og tar tid å gjennomføre. I human- og veterinærmedisin har medisinsk biokjemi lenge vært brukt som et viktig diagnostisk verktøy, der et lite-invasivt blodprøveuttak gir rask informasjon som i mange tilfeller har høy prognostisk treffsikkerhet. Det er gjort sporadiske studier som viser at dette også kan være relevant for oppdrettslaks, men medisinsk biokjemi brukes allikevel ikke rutinemessig i havbruksnæringen.

Nytteverdien av biokjemiske analyser avhenger av godt definerte referanseintervaller som gjør det mulig å identifisere avvik og tolke disse i sammenheng med andre kliniske parametere. Slike analyser har potensiale til å plukke opp sykdomsforandringer i et tidlig stadium, og de kan derfor være godt egnet som komponent i en rutinemessig helsekontroll som har som formål å beskrive den generelle helsetilstanden i en fiskegruppe.

I tidligere studier på laks har man identifisert flere analytter i blod som kan være relevante å implementere i helseoppfølging av oppdrettslaks. Det er blant annet vist at enzymer kan være gode markører for vevsskader, stress og infeksiøse sykdommer og at ioner alene og i kombinasjon med kortisol har vært relatert til stress. Derimot er akuttfaseresponsen hos fisk mindre studert, og verktøy for å måle forekomsten av slike biomarkører i blod mangler. Ved NMBU har man nylig identifisert lovende blod-biomarkører for inflammasjon hos laksefisk. Fra et pågående prosjekt på smoltifisering har prosjektgruppen funnet at endringer i plasmanivåer av stoffskiftehormoner kan knyttes til parr-smolt transformasjon, og dermed kan være aktuelle markører for smoltifisering.

Dette prosjektet tar utgangspunkt i to problemstillinger med ulike krav til diagnostiske tester: vurdering av 1) håndteringstoleranse og 2) smoltifiseringsstatus. Prosjektet ønsker å utrede mulighetene for å sammenstille flere biomarkører fra et utvalg individer i en fiskegruppe, for slik å skaffe informasjon som kan gi beslutningsstøtte ved håndteringsoperasjoner i oppdrettsnæringen. Dette vil skape grunnlag for et rammeverk for tolkning av biokjemiske analyser i akvakultur som senere kan utvides til flere indikasjoner.

INDIKATOR i FHF-prosjektbasen