Fôringsstrategiens påvirkning på ernæring og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks i sjø (STRATEGI)

​Rensefisk benyttes i dag som en del av totalstrategien for forebygging og kontroll av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og mer nylig skottelus (Caligus elongatus) i norsk lakseoppdrett. Fiskevelferd hos rognkjeks har hatt fått et økende oppmerksomhet de siste årene. Norske lakseoppdrettere, i tett samarbeid med fiskehelsetjenester og forskere, jobber løpende med å identifisere faktorer som kan forbedre forholdene for rognkjeks i norske oppdrettsmerder.

I kommersielle, åpne merder varierer tilgjengelighet på fôret på grunn av ulike faktorer (f.eks. potensiell konkurranse med laks, utdriving av pellet med strøm osv.). Det er det per i dag mangel på anvendt kunnskap om ulike fôringsregimer dekker rognkjeksens ernæringsbehov og sørger for å opprettholde god ernæringsstatus etter utsett i sjø. Dette er avgjørende med hensyn til tilpasning av fôringsstrategier som kan sørge for at rognkjeks i hovedsak spiser eget fôr som er tilpasset antatt ernæringsbehov. I juli 2021 avsluttes et stort FHF-prosjekt om rognkjeksens ernæringsbehov, CleanFeed, ledet av Nofima AS, se prosjektet “Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk” (FHF-901331). Prosjektet har som mål å styrke kunnskapsgrunnlaget innen ernæringsbehov hos rensefisk. Resultater fra dette arbeidet vil gi et godt grunnlag for vurdering av datamateriale som innhentes og analyseres gjennom dette prosjektet.

I dag fôres rognkjeksen i all hovedsak med pellet, enten via håndfôring eller med automat. Hvor mye pellet som fôres ut og hvor ofte dette gjøres varierer fra lokalitet til lokalitet, og tilpasses hovedsakelig biomassen man har i merda. Gjennom prosjektene rensefisk-koordinering (finansiert av Namdal Rensefisk AS og Nordland Rensefisk AS, ledet av Aqua Kompetanse AS) og prosjektet “Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)” (FHF-901652 ) fant man at andelen rognkjeks med rognkjekspellet i magen lå i snitt på 20 %, og varierte fra 5 til 80 % mellom ulike uttak på samme lokalitet og mellom lokaliteter. Det er derfor uklart om de ulike fôringsstrategiene som er i bruk er riktig tilpasset miljøbetingelsene og om de svarer til rognkjeksens ernæringsbehov. Nyere studier antyder at rognkjeks som er fôret med fôrblokker kan ha mindre helseproblemer med bakgrunn i at de får et forbedret næringsinntak og bedre kontrollert vekst ​sammenlignet med rognkjeks som er fôret med pellet. For å fullt ut maksimere bruken av fôrblokker, kreves det imidlertid mer kunnskap for å optimalisere fôringsstrategier for denne fôrtypen.

Mangel på tilpassede verktøy for vurdering av ernæringsbehov og ernæringsstatus hos rognkjeks er en stor utfordring for å kunne tilpasse og utvikle fôringsstrategier til den enkelte lokalitet. Per i dag er det ulike metoder som er i bruk (visuell identifisering av mageinnhold, estimering av fett- og proteininnhold ved histologi og gass-kromatografi, leverfarge) men alle krever at rognkjeksen avlives, og er derfor meget invaderende. Visuell vurdering av avmagring er et upresis alternativ. Kondisjonsfaktor brukes også ofte for rognkjeks, men ettersom rognkjeks både har en unik kroppsfasong og heller ikke vokser isometrisk i alle stadier er ikke kondisjonsfaktor tilpasset arten.

Rognkjeks har vist seg å være en effektiv lakselus- og skottelusespiser. Lusebeitingen varierer mye mellom lokaliteter og gjennom året på den enkelte lokalitet, og man vet ikke hvilken effekt ernæringsstatus har på luseappetitt.

Prosjektet vil inngå i området “Utvikle kunnskap og konkrete anbefalinger om ernæringsbehov og fôringsstrategier for oppdrettet berggylt og rognkjeks når de er satt ut i merd” i FHFs handlingsplan for “Kunnskap om tiltak mot lus”. Prosjektet vil kunne bidra til å øke både velferd og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks i merd ved å bedre ernæringsstatus.

STRATEGI i FHF-prosjektbanken