Rognkjeks foretrekker tykk tare

Hvordan kan oppdrettsnæringen legge best mulig til rette for rognkjeksa i merdene? En studie viser at rognkjeks foretrekker tareskjul i tykk HDPVC med kork i overflaten. 

Rognkjeks

– Funnene kan bidra til bedre tilrettelegging av tareskjul, og dermed øke fiskevelferden for rensefisk, mener Fredrik Staven og Eskil Bendiksen i Aqua Kompetanse, som har stått for studiet. 

Havbruksnæringen har de siste årene åpnet dørene for fullt for bruken av rognkjeks som et kontrollerende tiltak mot lakselus. Rognkjeksa står i sjøen over flere måneder. I dag er det anslått at dødeligheten hos rensefisk er høyere enn hos andre oppdrettede arter. Ett av tiltakene som kan settes inn for å forbedre velferden hos rognkjeksa, er å optimalisere tareskjulet, slik at den vil kunne hvile bedre. Rognkjeksa kan, ved hjelp av evolverte brystfinner, suge seg fast til marine underlag. De kunstige skjulene er derfor en nødvendighet for at rensefisken kan få hvilen som er essensiell for dem. 

Produksjon av tareskjul har vært forholdsvis lik, og de fleste produsentene har benyttet forskjellige variasjoner av plastremser festet til tauverk med og uten oppdrift.

Testet ulike typer tareskjul

På vegne av NorseAqua AS testet Aqua Kompetanse ut forskjellige typer tareskjul for å se om rognkjeksa foretrakk én type fremfor en annen. Forsøket ble utført i to merder på lokaliteten Kråkholmen hos Bjørøya AS i Flatanger kommune i Trøndelag fra november 2018 til mars 2019. 

Hypotesen i studiet var at tykkere plasttyper (HDPVC) ga en stivere struktur under vann enn tynnere plasttyper (PE), som ville være enklere for rognkjeks å hvile fastsittende på. Studiet testet også om flottører av kork hadde en mer stabiliserende effekt på tareskjulet enn luftfylte blåser som påvirkes av bølgedynamikk. Rognkjeks

Resultatene viste at rognkjeks benyttet seg av skjulene med tykkere plast, og særlig den tykkere plasten med kork i overflaten. 

– Forskjellen mellom antallet rognkjeks som hvilte i tykkere tare var signifikant sammenlignet med tynnere tare, forteller Staven og Bendiksen. 

Rognkjeks foretrekker tykk tare

Hvordan kan oppdrettsnæringen legge best mulig til rette for rognkjeksa i merdene? En studie viser at rognkjeks foretrekker tareskjul i tykk HDPVC med kork i overflaten. 

Rognkjeks

– Funnene kan bidra til bedre tilrettelegging av tareskjul, og dermed øke fiskevelferden for rensefisk, mener Fredrik Staven og Eskil Bendiksen i Aqua Kompetanse, som har stått for studiet. 

Havbruksnæringen har de siste årene åpnet dørene for fullt for bruken av rognkjeks som et kontrollerende tiltak mot lakselus. Rognkjeksa står i sjøen over flere måneder. I dag er det anslått at dødeligheten hos rensefisk er høyere enn hos andre oppdrettede arter. Ett av tiltakene som kan settes inn for å forbedre velferden hos rognkjeksa, er å optimalisere tareskjulet, slik at den vil kunne hvile bedre. Rognkjeksa kan, ved hjelp av evolverte brystfinner, suge seg fast til marine underlag. De kunstige skjulene er derfor en nødvendighet for at rensefisken kan få hvilen som er essensiell for dem. 

Produksjon av tareskjul har vært forholdsvis lik, og de fleste produsentene har benyttet forskjellige variasjoner av plastremser festet til tauverk med og uten oppdrift. Rognkjeks

Testet ulike typer tareskjul

På vegne av NorseAqua AS testet Aqua Kompetanse ut forskjellige typer tareskjul for å se om rognkjeksa foretrakk én type fremfor en annen. Forsøket ble utført i to merder på lokaliteten Kråkholmen hos Bjørøya AS i Flatanger kommune i Trøndelag fra november 2018 til mars 2019. 

Hypotesen i studiet var at tykkere plasttyper (HDPVC) ga en stivere struktur under vann enn tynnere plasttyper (PE), som ville være enklere for rognkjeks å hvile fastsittende på. Studiet testet også om flottører av kork hadde en mer stabiliserende effekt på tareskjulet enn luftfylte blåser som påvirkes av bølgedynamikk. 

Resultatene viste at rognkjeks benyttet seg av skjulene med tykkere plast, og særlig den tykkere plasten med kork i overflaten. 

– Forskjellen mellom antallet rognkjeks som hvilte i tykkere tare var signifikant sammenlignet med tynnere tare, forteller Staven og Bendiksen.