Tett oppfølging av rognkjeks i matfiskanlegg viser at dødeligheten øker dramatisk i ukene etter avlusing. Kan avlusingsoperasjonene være en så stor påkjenning for rognkjeksa at de rett og slett dør av det?
Marthe Austad, som til daglig jobber i Aqua Kompetanse som rensefisk-koordinator for Namdal Rensefisk og Nordland Rensefisk, utelukker ikke at det er tilfelle.
– Vi har sett det samme på mange lokaliteter. Dødeligheten øker betraktelig i ukene etter første avlusing, forteller hun.
Tallenes tale
Mattilsynets rensefisk-kampanje fra 2020 konkluderte med at over 40 % av all rensefisken som settes ut i norske oppdrettsmerder dør. Det reelle tallet antakelig er enda høyere fordi det ikke inkluderer det såkalte uregistrerte svinnet; altså rensefisk som forsvinner fra merda uten at den blir registrert som død.
I tillegg viser det seg at det er krevende å definere dødsårsaken til rensefisken som blir registrert som død. Tilbake i 2015 fant Veterinærinstituttet ut at så mye som 56 % av all den registrerte døde rensefisken ble kategorisert med “ingen diagnose”.
Det var med bakgrunn i disse problemstillingene rognkjeksprodusentene Nordland Rensefisk og Namdal Rensefisk i 2019 initierte et prosjekt for optimalisering av bruken av rognkjeks. Målet med prosjektet var å utarbeide en oversikt over suksesskriterier for overlevelse i sjø, for på sikt å kunne oppnå vesentlig høyere overlevelse gjennom en produksjonssyklus.
Økt dødelighet
Siden siste halvdel av 2019 har rognkjeksa og rensefisk-strategiene på flere lokaliteter blitt fulgt tett opp. Funnene lar seg oppsummere slik:
- Gjennom 2019 og 2020 var det lav dødelighet vinter, vår og tidlig på sommeren. Fisken var stort sett frisk og fin, med lite sykdom.
- På sensommeren økte både dødeligheten og påvisningen av bakterier og virus
Tre lokaliteter ble fulgt opp tett gjennom 2020, med månedlige oppfølgingsbesøk og dialog med oppdretterne. Etter å ha satt opp tidslinjer for disse lokalitetene; med beholdning, sjøtemperatur og håndteringshendelser, så vi at dødeligheten oppsto på alle de tre lokalitetene 2-4 uker etter den første avlusingen.
Tallene fra en av lokalitetene viser med all tydelighet dette mønsteret:
- Ukentlig dødelighet på rognkjeksa lå godt under 1 % fra utsett og frem til første avlusing
- I de to ukene med den første avlusinga økte dødeligheten til 5 %
- Tre uker etter avlusingen økte dødeligheten til over 50 %.
– En måned etter at den første avlusinga ble gjennomført, ble det med bakgrunn i den høye dødeligheten besluttet å fiske ut og destruere all rognkjeksen, sier Austad.
Konklusjon
– Dødeligheten økte betraktelig i ukene etter første avlusing. Det samme resultatet ser vi også på de andre lokalitetene vi har hatt oppfølging på, forteller Austad.
I de tilfellene hvor bare noen merder har blitt avluset, har dødeligheten økt i disse merdene, men ikke i resten av anlegget.
– Det ser ut som om det er en klar sammenheng mellom avlusingen og økt dødelighet, sier Austad.
Økende og høye sjøtemperaturer på sensommeren, derimot, ser ikke ut til å være hovedårsaken til den økte dødeligheten, slik det har vært vanlig å tenke tidligere. Det kan derimot hende at det er en medvirkende faktor, og at avlusingsoperasjonene er stressoren som får begeret til å renne over.