Er det store forskjeller mellom hvordan hver enkelt rognkjeks responderer på laks, og kan ulik respons bety noe for hvor rognkjeksas motivasjon til å oppsøke og spise lus fra laks?
Det er noe av det doktorgradskandidat Fredrik Staven i Aqua Kompetanse forsker på. Målet er å komme frem til resultater som gagner velferden både hos oppdrettslaks og rensefisk, og som kan være nyttig i fremtidige avlsprogrammer på rensefisk.
Gjennomføring
Sammen med forskere fra Nord Universitet, Technical University of Denmark og Aqua Kompetanse, har Fredrik studert sosial atferd og fysiologiske responser hos rognkjeks. Forsøkene ble gjennomført i kar i Mørkvedbukta forskningsstasjon i Bodø.
– Gjennom forsøkene kartla vi ulike sanseinntrykk hos rognkjeks som ble eksponert for alt fra lakselukt til laksemodeller og/eller levende laks, forteller Staven. – Etter en periode med interaksjon målte vi endringer i adferd og fysiologisk stressrespons hos rognkjeks.
Endringer i forhjernen (telencephalon) målt som nevrotransmittere relatert til stress og sosiale interaksjoner, ble også kartlagt.
Resultater
Resultatet fra studiet viste at lakselukt alene forårsaket den sterkeste akuttresponsen; observert som økt svømmeaktivitet og endringer i farge og pigmentering i hud. Samtidig var de overordnede stressresponsene målt som plasmakortisol lave i alle behandlingene, mens svømmeaktivteten avtok i løpet av 60 minutter.
Målinger av nevrotransmittere viste stor individvariasjon hos rognkjeks, der både eksponering til modeller, lukt og levende laks påvirket omstillingen av serotonin i hjernen. Serotonin er assosiert med både stress og sosial atferd hos fisk, pattedyr og oss mennesker, og kan gi en indikasjon på at rognkjeks tilpasses nevrofysiologisk i tillegg til de observerte atferdsendringer.
– Vi tror det er en sammenhenger mellom individvariasjon i regulering av nevrotransmittere i hjernen og motivasjon til å oppsøke og spise lus fra laks, sier Staven.
Veien videre
I naturen har nye funn på rensefisk tegnet et bilde der hjerneaktivitet og nevrotransmittere spiller en viktig rolle for hvordan rensefisk tar initiativ til å fjerne lus fra andre fiskearter.
– Det er tilsvarende metodikker vi nå bruker på rognkjeks i oppdrettssammenheng, forteller Staven.
Foruten det nasjonale arbeidet som foregår med å redusere dødelighet hos rensefisk brukt i akvakulturnæringa, er det essensielt å studere hvorfor det observeres variasjoner i hvilke individer som spiser lus. Økt effektivitet på lusespising vil kunne gagne velferd hos både oppdrettslaks og rensefisk som benyttes. Gitt at slike egenskaper er knyttet til individvariasjon i atferd hos rensefisk, der noen framstår som bedre lusespisere enn andre, er dette noe som vil være nyttig i framtidig avlsprogrammer på rensefisk.
– Det å kunne miljøberike oppdrettet rognkjeks før den går ut i merden, vil kunne redusere tidsvinduet til tilvenning og forhåpentligvis bidra til bedre dyrevelferd, tror Staven. – Her er det et stort potensial. I den sammenheng vi godt i gang med uttesting av ulike sensoriske inntrykk i fullskala produksjon. Resultater av dette arbeidet ventes i 2022.
– Den samme forskergruppen har også kartlagt langtidseffektene på velferdsparametere, stressfysiologi og nevrotransmittere hos rognkjeks i interaksjon med laks. Resultatene skal ferdigstilles i løpet av høsten.
Les hele artikkelen
Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådet gjennom ordning for nærings-phd i samarbeid mellom Aqua Kompetanse AS og Nord Universitet.