Hoppekrepsen ishavsåte er en av de viktigste matressursene til blant annet polartorsk og alkekonge. Et av mysteriene med ishavsåta er at det bare lever voksne hanner i noen få måneder i vinterhalvåret; hovedsakelig i desember og januar. Nå har forskere prøvd å finne ut hvorfor.
– Vi vet mye om hunnene, men vi vet veldig lite om økologien til hannene siden de kun er observerbare på vinterstid; en tid hvor det er vanskelig å samle data i Arktis, forteller Lauris Boissonnot, som er FoU-koordinator i Aqua Kompetanse.
Sammen med tidligere kolleger fra Universitetssenteret på Svalbard har Boissonnot sett nærmere på grunnene til at hannene lever så kort.
Overlever på fettreserver
Ishavsåta, som er et arktisk dyreplankton, lever selv av alger og plankton. Når isen i Nordishavet smelter i april/mai, skjer det en eksplosiv vekst av alger og plankton, og ishavsåta kan spise mye.
Når Nordishavet igjen blir islagt, forsvinner algene og planktonene, og ishavsåta er avhengig av fettreservene for å kunne overleve frem til neste issmelting. Denne egenskapen til å akkumulere fettsyrer gjør det mulig for ishavsåta og andre dyreplankton å overleve en lang og matløs vinter i Nordishavet.
Ishavsåta akkumulerer fettsyrer fra kosten veldig effektivt, og lagrer fettet som energireserver i kroppen. Den kan faktisk inneholde opptil 80 % fett!
Hva bruker hannene fettreservene på?
Ishavsåte-hunner bruker fettsyrereservene sine fra sommeren til kjønnsmodning gjennom vinteren. Hannene blir kjønnsmodne noen uker tidligere enn hunnene.
Hannene er vanligvis den mest aktive parten i reproduksjonsprosessen, og bruker fettreservene sine på reproduksjon heller enn på vekst og overlevelse. På grunn av dette har man tenkt at hannene ikke aktivt leter etter mat, og at de lever så kort nettopp fordi de bruker opp fettreservene sine.
Boissonnot og hennes forskerkolleger har derfor sett på følgende problemstillinger:
- Er hannenes levetid bestemt ut fra fettreservene? Dør de fordi de rett og slett går tom for energi i løpet av vinteren, eller det andre faktorer som er involvert?
- Leter hannene aktivt etter mat, og i så fall, er de i stand til å utnytte maten?
For å finne svar på disse spørsmålene samlet de inn ishavsåte fra Billefjorden (Spitsbergen) og Rijpfjorden (Nordaustlandet) på Svalbard, og gjennomførte ett forsøk hvor de fôret hannene, og ett hvor de ikke fôret dem. Det de fant ut var at hannene ikke bruker opp fettreservene sine i løpet av vinteren, og at dette derfor ikke ser ut til å være årsaken til hannenes korte levetid. De er også i stand til å ta til seg mat, og det kan se ut som at de er i stand til å kompensere for oppbrukte fettreserver under reproduksjonsaktivitet. Det ser derfor ut til at det er andre faktorer som spiller inn i hannenes korte levetid.