Med mer forskning på nefrokalsinose, eller nyrestein, hos oppdrettsfisk, kan vi få mer robust smolt som kan prestere bedre i sjø.
Christine Klykken og Lauris Boissonnot fra Aqua Kompetanse er to av forfatterne bak en ny forskningsrapport som ser på utbredelsen av nefrokalsinose hos fisk i settefiskanlegg og i mottaksanleggene i sjø.
Studiet omfatter over 800 fisk.
– Vi fant nefrokalsinose blant alle fiskegruppene som ble undersøkt, forteller Christine Klykken, som er doktorgradsstipendiat hos Aqua Kompetanse.
I Fiskehelserapporten 2021 topper nefrokalsinose listen over de viktigste helseutfordringene for laks i settefiskfasen. Nefrokalsinose beskrives som en utfelling av mineralsalter i nyrene. I seg selv er det ikke direkte dødelig, men tilstanden ser ut til å forstyrre nyrefunksjonen hos fisken. Det fører til redusert helse og dårligere fiskevelferd, og gjør fisken mer utsatt for sykdom og død.
Det var stor variasjon i utbredelsen mellom anleggene. I et av anleggene hadde 5% av den undersøkte fisken nefrokalsinose, mens det i andre anlegg ble funnet hos alle fiskene. Majoriteten av fiskene hadde likevel milde grader av nefrokalsinose.
I studien er også sammensetningene av mineraler i nyresteinene analysert. Det var en klar overvekt av steiner som består av kalsium. Det ble også funnet avvikende plasmaverdier hos fisk med nefrokalsinose sammenliknet med frisk fisk.
Det er antatt at nefrokalsinose oppstår i settefiskanleggene, og at tilstanden forverres frem til smolten blir overført til sjøanlegget. Sykdommen er trolig en av faktorene som kan føre til økt dødelighet i de første ukene etter at smolten blir satt ut i sjøen; særlig hos fisk som har alvorlig nefrokalsinose.
– Det er ingen tvil om at sykdommen må overvåkes bedre, og at det må forskes mer på den, sier Klykken. – Hvis vi bedrer fiskevelferden i settefiskanlegg, får vi mer robust smolt som kan prestere bedre i sjø. Dette vil kunne gi et positivt økonomisk utslag hos oppdretterne.