Til tross for den utbredte bruken av rognkjeks i norske laksemerder, fins det ennå ikke et entydig svar på hvordan man bør fôre rognkjeksen for å sikre god ernæringsstatus og velferd.
– Det er svært viktig å få mer kunnskap om hvordan ulike fôringsregimer dekker ernæringsbehovet hos rognkjeksen i laksemerdene og sørger for at de opprettholder god ernæringsstatus etter at de er satt ut i sjøen, sier Camilla Karlsen fra Aqua Kompetanse, som sammen med Lauris Boissonnot som har vært prosjektleder for STRATEGI; det FHF-finansierte prosjektet som ser på fôringsstrategiens påvirkning på ernæring og lusebeite-effektivitet hos rognkjeks i sjø.
– Bare slik kan vi tilpasse fôringsstrategiene slik at rognkjeksa i all hovedsak spiser sitt eget fôr som er tilpasset det antatte ernæringsbehovet.
Sammen med forskere fra GIFAS, Norsk Regnesentral, HaVet Giskehelse, Akvaplan-niva. Aqua Kompetanse og Universitetet i Bergen har hun overlevert sluttrapporten til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
Ulik praksis gir ulike resultat
I 2022 ble det satt ut rundt 25 millioner rognkjeks i norske laksemerder. I dag fôres rognkjeksen primært med fôrpellet, enten via håndfôring eller med automat. I kommersielle, åpne merder vil tilgjengeligheten av fôrpellet potensielt være redusert blant annet fordi pelletsene driver med havstrømmene. Mengden pellet som fôres ut og hyppigheten av fôringen varierer fra lokalitet til lokalitet, men er stort sett beregnet ut fra rognkjeksens biomasse.
Systematisk innhenting av mageinnhold, vekt og lengde fra 22 ulike lokaliteter viser tydelig at det er store variasjoner mellom lokaliteter i Norge.
– Om dette skyldes ulike strategier for bruk av rognkjeks er vi derimot usikre på, siden vi ikke lyktes med å hente inn pålitelig informasjon om lokalitetenes fôringsstrategier, sier Karlsen. – Resultatene viser uansett at det både er behov for mer standardiserte fôringsstrategier og for en systematisk registrering av hvilke fôringsstrategier som brukes i de ulike merdene, mener Karlsen.
Mangelen på artstilpassede verktøy for vurdering av ernæringsbehov og ernæringsstatus hos rognkjeks er en stor utfordring for å vurdere rognkjeksens velferd og behov. Per i dag er det visuell vurdering av avmagring og visuell identifisering av av mageinnhold som er den mest brukte metode for å vurdere ernæringsstatus og diett hos rognkjeks i merder, men slike visuelle markører er upresise.
Hovedfunn
STRATEGI-prosjektet ble gjennomført som en kombinasjon av innsamling av historisk data, karforsøk og små- og storskalaforsøk på sjø. Forskerne bak STRATEGI-rapporten har undersøkt flere vurderingsmåter for å finne gode verktøy som kan brukes til å vurdere ernæringsstatusen på merdkanten.
Hovedfunnene er som følger:
- Forventet fordøyelsestid for lus i rognkjeksens mage, som er en kritisk faktor for å estimere hvor lenge lus er sporbare i magen, er estimert til 29 timer ved 9 grader. Resultatene indikerer at fordøyelsestid for rognkjekspellets er tydelig kortere.
- Det anbefales å benytte kondisjonsfaktoren tilpasset rognkjeks for vurdering av hold, og å benytte utviklingen av vekt og hold i populasjonen for vurdering av ernæringsstatus. Det anbefales å slutte og vurdere rognkjeksens ernæringsstatus basert på de mindre presise metodene, som visuell vurdering av avmagring og Fultons kondisjonsfaktor.
- Av de 20 000 undersøkte rognkjeksene hadde 3,1 % lus i magen, og gjennomsnittlig antall lus per fisk var 0,19.
- Småskalaforsøk viste at fôring med moderate mengder blokk er fordelaktig for langsom vekst og god velferd. Storskalaforsøket klarte derimot ikke å ettervise disse funnene.
- Å faste rognkjeksen kan bidra til å redusere vektøkning, men det er viktig å finne en balansert fôrtilgang slik at rognkjeksen får vedvarende godt hold og god velferd.
Veien videre
– Samlet sett har prosjektet bidratt til økt forståelse av hvordan rognkjeksens ernæringsstatus kan vurderes og tolkes, og til økt kunnskap til arbeidet med å finne bedre fôringsstrategier for å sikre god ernæringsstatus og velferd hos rognkjeks, sier Karlsen. – En bedring av velferden hos rognkjeks i merd kan potensielt bidra til økt lusebeite-effektivitet.
Av de eksisterende metodene for å vurdere rognkjeksens ernæringsstatus på merdkanten, pekte kondisjonsfaktoen tilpasset rognkjeks seg ut som den mest egnede metoden, Det ble også forsøkt å finne nye alternativer metoder, men siden ingen av disse pekte seg ut som bedre enn kondisjonsfaktoren tilpasset rognkjeks, anbefaler forskerne å benytte kondisjonsfaktoren tilpasset rognkjeks for å vurdere ernæringsstatusen i felt. Beregninger av kondisjonsfaktoren tilpasset rognkjeks og anbefalinger for oppfølging av fôringsstrategier er beskrevet i håndboken som er publisert i forbindelse med prosjektet, og som kan lastes ned gratis her.
– Ved å benytte kondisjonsfaktoren tilpasset rognkjeks ved oppfølging av fôringsstrategi, blir vurderingen av ernæringsstatusen mer enhetlig, og det vil gjøre det enklere å sammenligne ernæringsstatusen på tvers av ulike lokaliteter, sier Karlsen. – Vi ser derimot behovet for at arbeidet med å finne mer presise metoder for å vurdere ernæringsstatusen hos rognkjeks på merdkanten fortsetter.
- 20901693.PDF&filename=sluttrapport
- 20
- 20pvirkning
- 20ernring
- 20lusebeiteeffektivitet
- 20rognkjeks
- 20sj» target=»_blank» rel=»noopener»>Her kan du lese hele sluttrapporten.